Å tenke nytt om soverommet for den varme årstiden

Sommeren krever ikke at alt byttes ut. Den krever at man letter. Vi tar bort vinterens tunge tekstiler, legger vekk de tykke pleddene og lar rommet puste. Et sommersoverom er et sted for hvile midt på dagen like mye som for natten, særlig i et hus i Mougins der ettermiddagene er lyse og varme. Tanken er ikke å legge til, men å beholde det viktigste og pleie hvert materiale som blir igjen.

Vi begynner alltid med å lese lyset. Et soverom mot vest leves helt annerledes enn et mot nord. Den lesingen styrer deretter valget av farger, stoffer og gardiner.

En lys og beroligende palett

For sommeren arbeider vi med lyse toner som kaster lyset tilbake uten å blende. Benhvitt, sand, ecru og en svært blek oker danner en myk base. Vi legger til en dypere tone, en salviegrønn eller en utvasket indigo, på en pute eller en gardin, for å gi øyet et sted å hvile. Disse tonene minner om garriguen og kveldshimmelen, uten noen gang å tynge rommet.

Vegger i kalkpuss gir en levende overflate som skifter med lyset. Den lette strukturen mykner refleksene og holder på en følelse av svalhet, selv midt på sommeren.

Materialer som holder seg svale

Stabel av lin- og bomullstekstiler med en keramikkskål og tørket lavendel

Vasket lin er sommersoverommets fremste materiale. Det puster, tørker raskt og krøller vakkert uten anstrengelse. Vi kombinerer det med lett bomull og hamp til puter, og med rotting til en sengegavl eller en sitteplass. På gulvet holder et terrakottagulv seg svalt om morgenen og beholder en mild varme om kvelden.

Oliventre, rotting og vidje fullfører disse naturmaterialene. De gir en taktil varme som balanserer svalheten fra lin og stein.

Å re opp sengen for sommeren

Vi legger få lag, men med omhu. Et stretchlaken i lin, et overlaken som brettes ned, et tynt vaffelvevd bomullsteppe brettet ved fotenden. Siden nettene fortsatt er milde, holder dette lette laget. Vi velger putevar i to nære toner heller enn et sett som matcher for pent, for en naturlig og levd følelse.

Et linpledd løst lagt ned, en bok latt åpen på nattbordet, og rommet får liv. Det er disse små, valgte ufullkommenhetene som gir et soverom sin sjel.