Plassere skrivebordet der lyset arbeider for deg

Før vi tenker på møbler, ser vi på lyset. Et hjemmekontor føles riktig når lyset kommer fra siden, verken bak deg eller rett mot skjermen. I Plascassier gir morgenene et mildt lys som legger få reflekser. Vi plasserer gjerne arbeidsflaten nær et vindu mot øst eller nord, der dagslyset holder seg stabilt uten å blende.

Et eget rom trengs ikke alltid. Et hjørne av stuen, enden av en trappeavsats, en alkove under en skråning holder ofte, så lenge de er tydelig avgrenset. Et teppe, en litt dyp konsoll, en hylle som klatrer på veggen, og kroken blir et virkelig arbeidssted. Vi liker å la litt bar vegg stå foran skrivebordet, for å hvile blikket mellom oppgavene.

Vi sjekker også bevegelsen rundt stolen. Man skal kunne skyve stolen tilbake uten å støte borti, og komme og gå uten å forstyrre resten av huset. Et godt hjemmekontor glemmes når det ikke er i bruk, og finnes igjen i ett steg når det trengs.

En myk og varm palett for den vendende sesongen

Sommeren glir bort, og interiører ber om toner som varmer uten å mørkne. Vi tar ofte utgangspunkt i en brukket hvit med et snev av rosa på veggene, en base som holder rommet lyst samtidig som den mykner det lave septemberlyset. På dette lerretet legger vi jordtoner, en rolig terrakotta, en pudret oker, en varm brun som minner om den lokale steinen.

Grønt forblir vår venn for et skrivebord. En røykfylt oliven på et skap, en salviegrønn på et panel, og øyet slapper av. Disse grønne tonene lever godt med lyst tre og lyset fra Côte d'Azur. Vi holder dem i innslag, på en skuff, en bokrygg, en vase, heller enn over en hel vegg, så rommet kan puste.

En varm palett betyr ikke en rotete en. Vi begrenser de sterke fargene til to eller tre, og lar materialene bære resten. Lin, rotting og matt keramikk sier allerede mye, uten at man trenger å legge til mer.

Arbeidsflate i massivt tre ved et vindu i mykt sensesonglys

Naturmaterialer som holder

Et skrivebord berøres like mye som det betraktes. Vi liker plater i massivt tre, en ask eller eik med åpne porer, oljet heller enn lakkert, som får en fin patina ved bruk. En plate i stein eller støpt mineral, latt matt, holder kopper og penner uten å merkes, og beholder en behagelig kjølighet under hånden.