Innrede en terrasse og hage for sommeren i Antibes

Vi blander gjerne det rå og det forfinede. Et massivt, litt rustikt trebord ved siden av stoler med rene linjer. En stor terrakottapotte ved siden av en gammel krukke funnet på et lokalt loppemarked. Den kontrasten gir en terrasse som ser bygget ut over tid, ikke levert i én eske. Det er det som skiller en levende uteplass fra en katalogplass.

En palett hentet fra området rundt Antibes

For fargen ser vi oss omkring. Sanden på strendene ved Garoupe, det grågrønne i oliventrær og furuer, okeren i de gamle murene i Safranier, havets dypblå sent på dagen. Denne sesongen er varme og jordnære toner tilbake for fullt, og de passer Rivieraen utmerket. Terrakotta, rosa beige, myk oker, oliven, ecru. Disse nyansene hviler øyet og holder i fullt sollys uten å bli flate.

Vi bringer disse fargene mest gjennom materialer og puter snarere enn maling. En vegg forblir ofte lys, nesten brukket hvit, og det er tekstilene, keramikken og plantene som bærer fargen. Et snev av dypblått eller brent oransje er nok til å vekke helheten. Trikset er å beholde store rolige flater så aksentene får puste.

Skygge, svale og komfort i de varme timene

En terrasse uten skygge er nytteløs om ettermiddagen. Skygge er sommerens virkelige luksus. Vi liker spente seilduker, pergolaer kledd med blåregn eller vinranke, store frittstående parasoller som man flytter med solen. Et godt plassert platantre gjør ofte mer enn en markise. Et tres levende skygge beveger seg, slipper gjennom litt lys og kjøler luften rundt seg.

Komforten kommer deretter. Dype sitteplasser, tykke hurtigtørkende skumputer, lette plaid i lin for kjøligere kvelder. Vi planlegger alltid små lave bord overalt, for ute setter man fra seg glasset, boken, hatten. En utematte i flettede fibre markerer sittegruppen og mykner gulvet under føttene. Disse detaljene forvandler en vakker terrasse til en der man blir i timevis.

Sommernetter og lys

I Antibes trekker kveldene ut. Terrassen lever like mye om natten som om dagen, og belysningen fortjener samme omsorg som alt annet. Vi unngår hardt hvitt lys. Vi foretrekker flere små varme kilder holdt lavt, i øyehøyde eller lavere. Lykter, lys i ly for vinden, en diskret lysslynge i et tre, en myk vegglampe nær bordet.

Målet er å tegne øyer av lys snarere enn å oversvømme hele flaten. På den måten forblir himmelen synlig og stjernene til stede. Noen lave diskrete bakkelys kan lede stegene mot hagen uten å bryte roen. Et gjennomtenkt lys forlenger kveldene og gjør terrassen like vakker ved midnatt som ved middagstid.

Å holde terrassen levende fra sesong til sesong

En god uteplass trenger litt omsorg for å vare. Vi foreslår trekk til putene, et tørt sted å oppbevare tekstilene, og potteplanter man kan flytte med sesongen. Lavendel, rosmarin, agapanthus, oliventrær i kar, sitrus. Disse plantene tåler klimaet i Antibes og gir luften duft uten å kreve mye.

Når høsten kommer, tømmes ikke terrassen, den trekker seg sammen. Man tar inn de skjøreste putene, beholder de robuste delene, legger til en bålskål eller et utebål for de kjøligere kveldene. Tenkt på den måten er en terrasse ikke en kulisse for juli. Det er et rom man bor i nesten hele året, og det er nettopp det vi liker å bygge med kundene våre.

Spiseplassen, sommerens hjerte

I Antibes spiser man ute nesten hver kveld fra juni til september. Spiseplassen fortjener derfor et ekte bord, stort nok til å ta imot gjester, og stoler der man gjerne blir sittende etter desserten. Vi liker bord i massivt tre eller stein, som tåler et sølt glass rosé og som får en fin patina gjennom somrene. Rundt omkring lar en blanding av stoler og en benk langs veggen deg legge til gjester uten besvær.

Kveldslyset betyr like mye som sitteplassene. Vi plasserer bordet der solen synker mykt mot havet, i ly for mistralen når den tar seg opp. En krøllet linduk, noen lys, tallerkener i steingods og enkle glass er nok til å gjøre bordet vakkert. Resten kommer fra menneskene og maten. Et stort fat oliven, en karaffel kjølig vann, en bukett lavendel skåret i hagen. Vi holder også en serveringsflate innen rekkevidde for å slippe å løpe frem og tilbake. En trillevogn eller en enkel steinkonsoll gjør måltidene smidigere. Jo mindre man løper, desto mer nyter man kvelden.