Lyset i Opio, og hva det krever av et vindu
Opio er en åslandsby mellom Valbonne og Chateauneuf-Grasse, midt i olivenlundene. Husene har gjerne høye smale åpninger mot nord og brede vindusdører mot sør. Den ubalansen er det første vi ser på. Et rom mot sør får direkte lys i sju eller åtte måneder i året, og det lyset varmer, bleker tekstiler og sliter på øynene sent på dagen. Et rom mot nord får derimot et mykt og jevnt lys som for all del ikke må kveles under tykt stoff.
Vindustekstiler er derfor aldri bare pynt. De styrer temperaturen i rommet, hvordan man ser i det, og hvor privat det føles mot veien eller naboens hage. I et landsbyhus der fasadene står noen meter fra hverandre, veier det siste punktet ofte tyngre enn alt annet til sammen.
Tynn gardin, tung gardin, fôr: hva hvert lag gjør
Vi arbeider nesten alltid i to lag, iblant tre. Logikken er enkel og lett å huske.
Den tynne gardinen ligger nærmest glasset. Den filtrerer, sprer lyset og visker ut innsynet utenfra uten å ta bort dagslyset. En god tynn gardin i løst vevd lin eller bomullsgas gir lyset en egen kornethet, nesten pudret, som rent glass aldri gir.
Den tunge gardinen er det andre laget. Den kan trekkes for, den isolerer mot kulden i januar og varmen i juli, og den bærer fargen. Mesteparten av tiden står den åpen, drapert til sidene, og fungerer da som en tekstil ramme som holder vinduet sammen og strekker veggen.
Fôret er valgfritt og avgjørende i sør. Et mørkleggingsfôr på et soverom endrer søvnen allerede fra mai. Et enkelt fôr uten mørklegging holder i en stue og beskytter først og fremst stoffet mot bleking.
Materialene vi velger for Côte d'Azur
Lin er fortsatt vårt førstevalg, og ikke bare av vane. Det puster, det håndterer fukt, det faller med en naturlig tyngde ingenting annet er i nærheten av, og det eldes vakkert. Vasket lin tåler skrukker, noe som er en fordel her, for ingen stryker gardiner på tre meter.
Bomull, som gas eller tykkere voile, koster mindre og vaskes lettere. Vi bruker det gjerne på barnerom og kjøkken, der stoffet lever et hardere liv.
Hamp er sjeldnere, med grovere overflate og en ujevnhet vi liker svært godt. Det passer gamle hus med kalkpussede vegger, der et for glatt materiale straks skurrer.
Blanke syntetiske stoffer unngår vi nær glass mot sør. De fanger lyset, de blir varme, og de får en egen lukt etter to somre.
Et ord om åpne vevnader. Årets retning går mot teksturerte tynne gardiner med synlig innslag, relieffvirkning og iblant brede ruter vevd tone i tone. Vi liker dem når rommet ellers er rolig. På en vegg som allerede har mye å fortelle, blir de fort pratsomme.
