Vi bruker informasjonskapsler for publikummåling (Google Analytics) for å forstå hvordan nettstedet brukes. De settes bare med ditt samtykke. Les mer

Lyset gjør stuen. Ved høststarten falmer dagslyset tidligere og den kunstige belysningen tar over rollen sin. Et rom opplyst av én enkelt taklampe blir kaldt og flatt. Vi foretrekker å mangfoldiggjøre lave, varme kilder spredt rundt i rommet. En lampe på en lav kommode, en gulvlampe ved lesestolen, en myk vegglampe i et hjørne. Hvert lysfelt skaper et sted der man vil slå seg ned.

Vi er nøye med lysets farge. En temperatur rundt totusensjuhundre kelvin forblir varm uten å gå over i gult. Pærer som er for hvite bryter stemningen i et kveldsrom. En dimmer på hovedpunktene forandrer mye, den lar deg senke intensiteten når kvelden skrider frem og du vil ha en roligere atmosfære. Denne lille detaljen koster lite og former om hvordan rommet brukes gjennom hele sensongen.

Vi slipper også inn det naturlige lyset så lenge vi kan. Lette lingardiner filtrerer dagen uten å stenge den ute, og godt plasserte lyse overflater sender sen ettermiddags klarhet mot rommets bakre del. Når kvelden kommer, holder et lys eller to for å markere overgangen til natt, med en flamme som varmer både lyset og blikket.

Sensongens farger

Etter en sommer med hvitt og lyse toner inviterer høststarten til en varmere palett. Vi elsker jordnære nyanser, oker, terrakotta, mykt brunt, karamell, og rolige grønne som salvie og oliven. Disse fargene minner om åsene rundt Valbonne når lyset blir gyllent ved sommerens slutt. De omslutter rommet og kaller på lengre, roligere kvelder.

Vi tar inn disse fargene som aksenter, sjelden over alle vegger. En okerfarget vegg bak sofaen, gardiner i en leirtone, olivengrønne puter, et pledd i karamellfarget ull. Resten av rommet beholder nøytrale baser, en brukket hvit, en linbeige, en steingrå. Denne balansen unngår tyngde og lar naturmaterialene tale uten at rommet blir mørkt.

Vi liker også å leke med dristigere aksenter, i små doser. En pute i dyp grønn, en gjenstand i glasert leirgods, et gammelt bokomslag på sofabordet. Disse innslagene gir relieff til en myk palett og fanger blikket uten å bryte harmonien. Regelen forblir den samme, harmonien kommer fra nærliggende toner, ikke fra ensartethet, og en stue trenger noen livligere innslag for å forbli levende.

Møbler, komfort og rolige linjer

Komforten i en stue hviler først på sitteplassene. En dyp sofa, en sits verken for fast eller for myk, en rygg som virkelig bærer. Vi foretrekker trekk i naturlig stoff, lin eller tykk bomull, ofte avtakbare for rengjøring. En sofa kledd i lin eldes med ynde, dens levende folder er en del av sjarmen. Rundt den er én eller to godt valgte lenestoler mer verdt enn en haug med umake stoler.

Vi liker rolige linjer og lette ben, som lar blikket og lyset ferdes langs gulvet. Et sofabord med riktige proporsjoner, verken for høyt eller for tungt, holder rommets midte uten å knuse den. En lav kommode i varmt tre både oppbevarer og viser, den gir en flate for en lampe, noen bøker og utvalgte gjenstander. Godt proporsjonert strukturerer den rommet bedre enn flere små spredte enheter.

Vi tenker også på fleksibiliteten, for en stue lever ulikt fra dag til dag. En puff man flytter, et lite sidebord som følger lenestolen, en lett benk for besøkende. Denne smidigheten lar deg utvide rommet uten anstrengelse når familien vokser ved høststarten, og trekke det sammen på roligere kvelder.

Tekstilene, laget som forandrer alt

Tekstiler er den enkleste måten å varme en stue på i sensongen. Et tykt teppe rammer inn sofagruppen og myker opp rommets lyd. Vi velger det i ull eller naturfibre, i en nøytral tone som lar putenes farger tale. Et fint teppe forandrer følelsen under foten og gir straks en følelse av kokong, særlig når kveldene blir kjølige.

På sofaen lagdeler vi materialene. Et pledd i ull eller mohair, puter i ulike størrelser, trekk i vasket lin. Denne lagdelingen bygger volum og dybde, den inviterer til å slå seg ned og pakke seg inn. Vi blander teksturer snarere enn mønstre, en grov strikk ved siden av et glatt lin, en matt fløyel mot en bouclé-ull. Relieffet kommer fra følelsen like mye som fra synet.

Ved vinduene gir lingardiner den avsluttende tonen. De kler rommet, filtrerer lyset og myker opp akustikken. Vi henger dem gjerne litt lange, så de berører gulvet og faller med letthet. Ved høststarten er det ofte disse tekstillagene som bærer et rom fra sommer til høst, uten å flytte en eneste møbel.

En lesekrok og kveldens ritualer

Høststarten bringer tilbake kveldens ritualer, og en varm stue vet å gi dem plass. Vi liker å tegne en lesekrok, om enn liten, på et sted godt opplyst om dagen og godt opplyst om natten. En behagelig lenestol, en justerbar lampe, et lite bord for en kopp og en bok. Denne kroken blir snart hjemmets favorittsted, det der man virkelig slår seg ned når natten faller tidlig.

Vi pleier de små gestene som gjør et rom innbydende uten anstrengelse. En kurv med pledd innen rekkevidde, et lys man tenner når man kommer hjem, noen bøker stablet på sofabordet. Disse detaljene betyr mer enn en dyr møbel, de sier at rommet er bebodd og at man tar vare på seg selv der. En god stue er ikke et perfekt rom, det er et rom man vil bli værende i.

I Valbonne som andre steder ved Côte d'Azur har sensongen den særegne mykheten som inviterer til å senke tempoet. Å tenke nytt om stuen til høststarten er å forberede hjemmet på disse mer innadvendte månedene, med ærlige materialer, et mykt lys og farger som varmer. Hos Emicasa Interiors liker vi å komponere disse stuene steg for steg, med utgangspunkt i det familien allerede elsker, så rommet ganske enkelt blir stedet der man føler seg vel.