Hvorfor gulvet avgjør alt på ettersommeren
Et rom bedømmes først ut fra det som skjer nederst. Nakne fliser kaster lyden tilbake, kaster lyset tilbake og kaster kulden tilbake. Man kan legge til puter, tunge gardiner og tre lamper, og rommet vil fortsatt kjennes klingende og litt hardt så lenge gulvet ligger bart. Det handler like mye om fysikk som om dekorasjon. Fibrene suger opp de høye frekvensene, holder på luft og bremser følelsen av kjølighet under føttene.
I husene her omkring forsterkes effekten. Sekskantede terrakottafliser, lys stein, de store formatene som ble lagt på totusentallet, alle disse gulvene er laget for sommervarme. De gjør jobben sin utmerket fra juni til september. Så kommer oktober, og det samme rommet som virket svalt og rolig kjennes rett og slett kaldt.
Teppet er den eneste innredningsdelen som virker på tre sanser samtidig. Synet, følelsen og hørselen. Derfor legger vi det før vi kjøper noe annet.
Ullen, for mykhet og varme
Ull er fortsatt referansematerialet vårt når et rom skal være behagelig å gå barbeint på. Den er tett, litt matt, og den suger opp lyset i stedet for å kaste det tilbake. På Côte d'Azur, der ettersommersolen fortsatt kommer lavt og sterkt inn i rom mot sør, betyr den egenskapen mer enn folk tror. Et blankt teppe skaper et ubehagelig lysslør sent på dagen. Ull gjør aldri det.
Ull har også hukommelse. Den tar tilbake formen etter at et møbel har stått på den, den tåler slitasjen i en entré, og den eldes ved å bli mykere heller enn slitt. Et håndknyttet ullteppe holder i tretti år i et familiehjem. Et syntetisk teppe holder i fem og begynner å skinne langs gangsonene.
Vi anbefaler en tykk og litt uregelmessig ull til stuer og soverom, og en flatere vevd ull til spisestuer, der stolene må gli uten å hekte seg fast. Prisen er høyere i starten. Regnet per år er den ikke det.
Jute og sisal, for å forankre rommet
Jute spiller en annen rolle. Den er ikke der for komforten, den er der for å roe ned rommet. Den flettede og litt ru veven gir en nøytral og levende bunn som alt annet leses bedre mot. En linsofa, et eikebord, en keramikkskål fra Vallauris.
Vi er særlig glad i den i svært lyse hus, de der kalkede vegger og store åpninger av og til gir en følelse av å sveve. Juten forankrer. Den gir gulvet en varm halmfarge som minner om åsene bak Mouans-Sartoux sent på sommeren.
Grensene dens er reelle og verdt å kjenne. Jute liker ikke vann, noe som utelukker den fra bad og utsatte entreer. Den slipper noen fibre de første ukene mens veven setter seg. Og den er ikke myk under bare føtter, noe som gjør den til et dårlig valg ved en sengekant.
