Et sommerbad i Cannes: tadelakt, stein og lys

Badet er rommet vi tar oss av sist, men det er ofte det forste vi gar inn i om morgenen. I Cannes, nar sommeren kommer, liker vi a gjore det til et svalt og stille sted, en liten pause av lys stein og lin. Slik tenker vi det pa nytt, uten store inngrep, med naturmaterialer og mye lys.

Tekstil endrer alt i et bad. Vi bytter gjerne ut altfor hvite handklaer med vasket lin eller vaffelbomull i toner av havre, sand og blek terrakotta. Brettet pa en hylle eller hengt pa en trekrok kler de rommet like mye som de tjener det.

En liten lingardin ved et vindu, en rottingkurv til toyet, en stol i lyst tre i et hjorne, disse enkle detaljene far rommet til a fole seg bebodd. Naturfibrer taler fukt godt om de far puste, og de eldes med ynde.

Vi unngar blank plast og syntetiske materialer som gjor stemningen hard. Det naturlige beroliger, og det er nettopp det vi vil ha i dette rommet om sommeren.

Cannes-lyset som utgangspunkt

I Cannes er lyset klart og lyst store deler av aret. Det er var beste medspiller. Vi prover forst a slippe det inn, med et lett slorgardin eller en halvapen trelem som siler uten a morkne. Et bad vinner mye pa litt morgensol.

Om kvelden gjor varmt lavt lys resten. En vegglampe pa hver side av speilet, en liten lampe pa en hylle, et lys, alt som erstatter den ene kalde takarmaturen. Badet blir da et sted a dvele, ikke bare et rom a passere.

Speilet spiller ogsa sin rolle. Et stort, rundt eller buet, kaster lyset tilbake og utvider rommet. Vi velger det med en diskret ramme, tynn messing eller tre, sa det smelter inn i innredningen.

En palett av jord og sand

Vi holder oss innenfor et rolig register av sand, havre, myk terrakotta og noen bladgronne. Det er fargene til garriguen og de gamle husene i innlandet, de som eldes uten a bli umoderne. Rent hvitt, ofte for hardt i et bad, gir plass til brutne hvite og varme beige toner.

En eneste sterkere note er nok, en olivengronn pa et lite skap, en brun keramikk, en farget sape. Resten bor forbli stille sa rommet kan puste. Denne tilbakeholdenheten er det som gir inntrykk av svalhet og renhet, enda mer enn fargen selv.

Gjenstander og keramikk, den siste touchen

Nar rommet forst har fatt ro, er det de sma gjenstandene som gir det en sjel. Vi liker en handlaget keramikk pa kanten, et trebrett for a samle sape og borste, en liten vase med en kvist plukket i hagen. Disse detaljene koster nesten ingenting og forteller husets historie bedre enn noe nytt mobel.

Regelen vi folger er enkel, fa gjenstander men valgt med omhu. Tre vakre ting er mer verdt enn ti hverdagslige. Et stykke Marseille-sape i en leirskal, noen steiner plukket pa stranden, en naturlig svamp, alt det er nok til a gjore badet levende uten a rote det til. Det vakre og det nyttige kan ga sammen, og det er ofte i dette rommet vi glemmer det mest.

Et rom som viderefore huset

Vi liker nar badet snakker samme sprak som resten av huset. Om stuen har jordtoner og gulvet er gammel terrakotta, vinner vatrommet pa a ta opp de samme akkordene. Denne kontinuiteten gir en folelse av ro og enhet, som om huset pustet med ett eneste andedrag.

I Cannes, mellom havet og innlandet, kommer denne harmonien nesten av seg selv. Stedets materialer, lys stein, drivved, lin, horer til samme verden. Ved a fore dem sammen far vi et rom som synes alltid a ha vaert der. Det er nettopp det vi soker, en dekorasjon som ikke merkes ved forste oyekast, men som gjor godt hver dag.

Vare enkle grep for a friske opp rommet

For a oppsummere begynner vi alltid med a lette. Vi fjerner det overflodige, samler produktene i en fin kurv, beholder bare det vakre og det nyttige. Et ryddet bad ser med en gang storre og roligere ut.

Sa kommer materialene, et snev av stein, litt lin, et lyst tre, en gronn plante som liker fukt. Sa lyset, mykt og godt plassert. Ingen av disse grepene krever store midler, og likevel viser effekten seg allerede forste morgen.

Slik arbeider vi hos Emicasa Atelier, rom for rom, med ekte materialer og respekt for huset slik det er. Et vellykket sommerbad er ikke et nytt rom, det er et rom som har fatt ro.